Lyset slukket, og en absolutt stillhet la seg over salen, så dyp at man selv kunne høre publikums akselererte pust. Gjennom årene har “Got Talent”-scenen sett alt – ild, farlige akrobatiske stunts og utrolige stemmer – men det som skjedde i de neste sekundene, var ikke bare en vanlig opptreden; det var et sant mystisk angrep på de menneskelige sansene. Da en gruppe av skygger dukket opp i midten av scenen, var det ingen som kunne ha forestilt seg at de var i ferd med å være vitne til et fenomen som fullstendig ville omdefinere dans og menneskelig yteevne.
Da de første dype, spente og mystiske akkordene lød, begynte mer enn et dusin dansere kledd i tettsittende, sømløse svarte drakter å bevege seg med isnende presisjon. Dette var ingen vanlig dans; kroppene deres virket fullstendig uten ben, og hver bevegelse var så synkronisert og skarp at det føltes som om det ikke var separate personer på scenen, men snarere en enkelt, flerarmet og flerbent levende organisme som pustet og beveget seg i takt til musikken. Visuelle illusjoner fulgte etter hverandre i et utrolig tempo, og danserne skiftet posisjoner med en så feilfri nøyaktighet at dommerne begynte å lene seg fremover i et forsøk på å begripe om det de så var virkelig. En av dem hvisket i totalt sjokk at dette ikke var dans, men et kosmisk fenomen som trosset vanlig logikk.
Da opptredenen nådde sitt klimaks, skiftet musikken dramatisk til en episk, teatralsk symfoni, og i nettopp det øyeblikket utløste gruppen sitt mest fengslende triks. En av danserne sprang oppover og så ut til å sveve i luften i flere sekunder, i fullstendig strid med tyngdeloven, mens de andre skapte menneskelige bølger under ham, som beveget seg så raskt at de lignet digitale spesialeffekter. Sjokk og ærefrykt blandet seg i dommernes ansikter; en mistet pennen sin, en annen dekket munnen med begge hender, og publikum reiste seg opp, ude av stand til å vente på avslutningen av nummeret. Hele salen var i en tilstand av absolutt hypnose, hvor grensene mellom virkelighet og fantasi var fullstendig oppløst.
Da den siste akkorden klang ut, og danserne frøs i sin endelige positur, eksploderte salen bokstavelig talt i en bølge av klapping og ekstatiske jubelrop. Dommerne reiste seg samtidig opp uten i det hele tatt å se på hverandre, og den strengeste og mest nådeløse av dem alle bøyde seg for gruppen og innrømmet åpent at ut av de tusenvis av opptredener han hadde sett i sin levetid, kunne ingenting sammenlignes med denne perfeksjonen, som fullstendig omskrev den menneskelige kroppens grenser. Etter disse ordene strakte en hånd seg ut mot midten av scenen, og det kraftfulle slaget på gullknappen (Golden Buzzer), etterfulgt av et regn av gullkonfetti, beseglet den historiske sannheten: Denne gruppen hadde skrevet en helt ny side i kunsthistorien og etterlatt alle sjokkerte, trollbundne og målløse.
Se hele videoen her.